Jeg går i strupen på samfunnet

De fleste som har et forhold til sosiale medier har fått med seg Oscar Westerlin og hans AI-epoke. Han genererer seg selv inn på Akvariet for å stjele en pingvin, eller står på Odeon Kino og deler ut popcorn. Videoene hans blir vanskeligere og vanskeligere å skille fra virkeligheten. Det samme gjelder musikken.

Jeg savner norsk musikk som tør å mene noe. Som tør å kritisere samfunnet, politikken og virkeligheten vi faktisk lever i. Derfor har jeg valgt å ta et oppgjør med alt som plager meg. Det er slik låten Strupen fikk navnet sitt. Jeg kaller meg Bergens ærligste rapper, og da må jeg også stå for det. Jeg sier ting rett ut, uten filter.

«Velkommen til Radio Ørekreft.»

Slik åpner låten. Hva mener jeg med det? Jo, vi lever i en tid hvor hoteller, barer og bedrifter bruker AI-genererte spillelister for å slippe å betale ekte artister. Hvor er vi på vei da? Om noen år ser jeg for meg at Spotify deles i to: Oldschool og AI. På Oldschool finner du meg, Bjørn Eidsvåg, Kiss og Eminem. Ekte artister. På AI finner du musikk laget av maskiner.

Musikken mister sjelen sin. Og det er det jeg protesterer mot.

Hva er greien med listemusikk?

Jeg spør om det i starten av låten. Hva er greien når Taylor Swift fyller hele topplisten, og resten forsvinner? Når de mest strømmede låtene i Norge handler om rus, våpen og bitches? Når ungdommen på TikTok danser til «jeg trenger cola i nesebora» i humoristisk stil, og vi voksne ler og scroller videre, gir en like og republiserer innholdet.

Jeg vokste opp med Eminem, D12 og Afroman. Tekstene deres var drøye, ja – men vi skjønte forskjellen mellom virkelighet og fiksjon. Nå er det ikke like tydelig lenger. Det har blitt status å ruse seg. Foreldre gir narkotika i julegave. 13-åringer selger dop, raner og filmer seg selv mens de gjør det. Da jeg var 13, ønsket jeg meg Lego til jul. Det gjør jeg fortsatt.

Forskjellen er at rus var skjult før. Nå er den åpenlys. Den er blitt en del av ungdomskulturen og musikken følger etter.

Jeg sier det i låten: «Eg e så dritalei av folk som bare later som.» Men det føles ikke som folk later som lenger. Voldsbølgen vi ser nå er ekte. Barn blir knivstukket. Det kastes håndgranater i gatene. Og midt oppi det hele, hva gjør politikerne våre?

Vi ble advart om svenske tilstander for mange, mange år siden. Nå er de her. Samtidig kuttes det i skole, barnehage og kriminalomsorg – de stedene som faktisk kunne gjort en forskjell. Barnehager mangler bemanning, lærere mangler ressurser, og ungdom faller ut lenge før noen ser dem.

Hvis vi skal ta imot flyktninger og krigsbarn, må vi også ha ressurser til å hjelpe dem. Det starter i barnehagen, ikke i skolen, ikke i fengselet.

Strupen er min måte å si ifra på. Jeg er lei av musikk som later som, av politikere som later som, og av et samfunn som mister retningen sin. Jeg vil tilbake til den tiden hvor musikk betydde noe. Hvor tekstene traff, og hvor ærlighet var viktigere enn algoritmer.

For om vi ikke snart går i strupen på problemene, så går de i strupen på oss.

Bergens ærligste rapper.